Hva er kunstig intelligens? 

Kunstig intelligens (KI), eller «Artificial Intelligence (AI)» på engelsk, handler om å utvikle datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner og miljøer.

Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.

Litt om Chat cpt

Goodwin var inne på en rekke områder som i dag bruker KI. Det som de fleste har kunnskap til og kanskje har prøvd er ChatGPT.  ChatGPT ble lansert i november 2022 og har fått stor oppmerksomhet over hele verden. Den er drevet av OpenAIs GPT-modeller (store språkmodeller) og kan brukes til å svare på vanlige spørsmål, finne trinnvise instruksjoner, definere termer, finne åpningstider, til studiebruk, generere kreativ tekst, mv. Flere og flere yrkesgrupper bruker dette i dag. Et eksempel var at enkelte aviser har tatt i bruk tjenesten, blant annet til å genere ingresser til nyhetene.

kunstig intelligens eksempler fra hverdagen 

Kunstig intelligens (AI) påvirker våre liv i stadig større grad. Under panseret på det norske samfunn brukes kunstig intelligens mye mer enn du kanskje er klar over. Vi snakker om intens automatisering og endret informasjonsflyt i både privat og offentlig sektor.

Eksempler på utstrakt bruk av kunstig intelligens finner vi blant annet hos de fleste sikkerhets- og helsetjenester. Ikke minst brukes AI til behandling av store mengder data hos Norske myndigheter og landets største banker.

·      Mobiltelefonen og sosiale medier: Kunstig intelligens (AI) tyder dine nettvaner og tilpasser algoritmene til Google, Facebook, YouTube og Instagram, til forenkling og forargelse.

·      Banker har tatt i bruk KI.

·      Eksempel fra helsevesenet: Systemer hvor man har matet inn store mengder data og bilder av svulster, slik at systemet blir i stand til å gjenkjenne en kreftsvulst og dermed gjøre diagnosearbeidet raskere. I helsevesenet brukes ofte KI som beslutningstøtte.

·      Lånekassen bruker maskinlæring til å plukke ut studenter for bostedskontroll.

·      Bankene benytter KI som beslutningstøtte ved lånesøknader.

·      Hver gang «Netflix» foreslår en ny film, «Spotify» foreslår en ny artist, eller «Steam» foreslår et nytt spill, så er det maskinlæring inne i bildet. Med læring fra filmene, musikken og spillene du har sett, hørt og spilt blir det kalkulert hva mer du kan like.

·      I fabrikken: Dagens samlebåndproduksjoner lærer av sine feil, setter sammen produkter/varer på rekordtid, vedlikeholder seg selv og foreslår når du bør oppgradere utstyret.

·      Online shopping: Maskinlæring står bak forslagene du får til å kjøpe klær og helseprodukter når du besøker sosiale medier. 

·      Algoritmene til Google og Facebook lager en profil basert på dine bruker vaner som benyttes til å komme med kjøpsforslag.

Her ser vi eksempler på bilder som er generert av personer som ikke finnes.  Under ser i et bilde av Trump i kamp med politiet. Dette har aldri skjedd. Vi kan bare forestille oss hva dette eksempelvis kan brukes til i «fake news».

Når slik masseinnsamling av data om borgerne kan kombineres og settes sammen av kunstig intelligens, kan det også brukes til å predikere fremtidig adferd. I sum kan dette gi myndighetene en type kontroll med borgerne som totalitære ledere i historien bare har kunnet drømme om. 

Det er ingen tvil om at KI vil påvirke klodens liv og hverdag fremover. La oss tro at det blir brukt på positive måter og til nytte for menneskeheten. 

Publisert av Arnfinn Øynes 1. november 2023