Lena Mjerskaug fra Rotary viste til at vi i Norge er enormt gode på frivillighet med størst tetthet av folk som engasjerer seg og ønsker å utgjøre en forskjell ved å bidra til at verden blir et litt bedre sted. Hennes erfaring fra internasjonalt arbeid bidro til å sette dette litt i perspektiv hvor lokal innsats der behovet trengs er viktig.

Adelheid Firing Hvambsal fra Kirkens Bymisjon poengterte at det er et enormt press på flere områder for mennesker som har stått utenfor arbeidslivet hvor tiltak som retter seg mot arbeidsinkludering er viktig, samtidig som det er nødvendig å rekruttere, følge opp og kvalitetssikre alle de frivillige. Men her må finansieringen være mer fleksibel med frie midler der en stoler mer på organisasjonene, midlene må ikke bare være budet opp til prosjektstøtte.

Margrethe Bjørge Katansho fra Landsrådet for Norges barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) gav uttrykk for at det er økende krav til kompetanse for de som organiserer frivillighet, og at god prosess for rekruttering, motivasjonssamtaler med krav til politiattest for de som skal arbeide med barn og ungdom er nødvendig for å skape trygge rammer rundt tjenestene. Men samtidig vil de som yter frivillig innsats også får viktig samfunnstilhørighet og ha stor gevinst gjennom å arbeide sammen med andre frivillige. Hun minnet også på at mange organisasjoner mistet både kjernefrivillige og mye kompetanse under Coronaepidemien, dette tar tid å bygge opp igjen.

Dag Terje Klarp Solvang fra Den Norske Turistforening representerer en organisasjon som har et stort mangfold av frivillighet, og det er viktig at folk yter frivillighet etter hjertet. Vi har stor tillit til hverandre i samfunnet, men organisasjonene må være tydelige på hva en har bruk for, det er et stort mangfold av frivillige tjenester og tilbud for alle som ønsker å yte noe. Dugnaden må være godt organisert og planlagt, den kommer ikke av seg selv. Det er viktig å beholde bredden og ikke bare prioritere de som er flinke til å søke om økonomisk støtte til ulike prosjekter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) er Stortingsrepresentant og medlem i Familie- og kulturkomiteen. Hun la vekt på viktigheten av fellesskapet gjennom frivillig innsats som alle må få oppleve. Hun kommer fra en liten plass hvor alle bidro på ulike måter, ting bare gikk rundt, det var først når hun ble større at hun skjønte dette var frivillighet. Det blir feil når familier må prioritere strømregning fremfor deltakelse i viktige aktivitetstilbud.

Marte Olsbu Røyseland kommer fra en bygd som er avhengige av foreldre som trår til for å få frem viktige tilbud og aktivitet. Vi trenger alle frivillighet og engasjement som bunner i lyst til å få ting til. Det skaper kvalitetstid sammen med foreldre, en opplever noe sammen som familie der dugnadstimer er en del av det sosiale hvor det er gøy å stille opp. Dette er en av suksessoppskriftene i Norge, ikke bare innenfor idrett med for alle tilbud og hvor drivkraften i første rekke må være å oppleve noe sammen og ha det gøy.

Panelet var enig i at dette også gir utfordringer når en skal inkludere et mangfold av personer som har en annen etnisk og kulturell bakgrunn, hvor kanskje en mangfoldskoordinator kreves. I et folkehelseperspektiv er det viktig å unngå dropout av de som benytter frivillige tjenester, hva skjer etter fylte 16 år? Kan vi ha folk med lenger og kan det skapes merverdi for den enkelte ved at vi har forskjellig bakgrunn, kultur og forståelse for frivillighet hvor vi ikke bare mottar men også blir aktive med å yte noe som kan gi en personlig gevinst tilbake gjennom det fellesskapet som oppnås.