Yrkesfisker Atle Nilsen er engasjert av Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet til å drive forskningsfangst av ål. Tirsdag 7.mars besøkte han oss for å fortelle om denne spennende og sjeldne skapningen som har fascinert ham hele livet.
Ålefiske her til lands tradisjonelt foregått i Skagerrak og langs Sør - og Vestlandet. Ålen er i dag truet - en rødlistet art som ikke er lov å fiske på, bortsett fra forskningsfangst.
EN livslang Fascinasjon
Allerede i ung alder fattet Atle interesse for ålen. Han skrev om den i stiler på skolen og i særoppgaver. Ålen er en veldig spesiell skapning både når det gjelder hvordan den lever og ikke minst biologien. Blant folk flest har nok ikke ålen fått den oppmerksomheten den fortjener. Det skylles nok kanskje at den minner oss om slanger og at det er en sky skapning som ikke så mange har sett i levende live.
Gyter i Saltvann og lever i ferskvann
Ål av slekten Anguilla er en katadrom fisk, det vil si at den gyter i saltvann og vokser opp i ferskvann (gulålstadiet). Etter gulålstadiet blir den blankål. Det er bemerkelsesverdig, siden den dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjellig saltholdighet, temperatur, substrat, dybde og andre miljøforhold.
ÅLENS Vandring til Sargassohavet
Ålen blir født i Sargassohavet nordvest for Cuba og Bahamas. Som yngel beveger den seg over Atlanteren og til Europa. Her tar den seg inn til kysten og opp elver og finner et habitat som den kan leve og utvikle seg i. Etter noen år, om høsten, mens den fremdeles er seksuelt umoden, starter ålen gytevandringen. Den svømmer da ca. 6 000 km for å nå tilbake til Sargassohavet for å gyte. Den finner vist nok frem ved hjelp at en veldig godt utviklet luktesans og bruker rundt tre år på turen hvor den samtid blir kjønnsmoden og er klar når den kommer frem.
Mange farer truer
Vi mennesker har gjort levekårene til ålen vanskelig. Habitatene til ålen bygges ned. Kraftverk gjør det vanskelig å komme til ferskvanns habitatene. Det har ikke vært tilstrekkelig fokus på å bygge trapper som gjør det enkelt for de små ålene å komme opp elvene. Når de så er voksne og skal tilbake til Sargassohavet for å gyte er det mange som blir drept i kraftverkene. Ålen svømmer der strømmen er kraftigst og der det er dypest. Dermed svømmer de rett inn i turbinene på kraftstasjonen og blir hakket opp.
En annen stor trussel for bestanden er at ål regnes som en delikatesse, spesielt i Asia. Etterspørselen er stor og prisen blir dermed veldig høy. I Syd-Europa har det derfor utviklet seg et utstrakt tjuvfiske av ål-yngel som blir fraktet til Østen for videre oppdrett.
Norge er dårligst i klassen
Det drives i dag et godt arbeid i Europa med å bedre ålens levevilkår. Norge er faktisk det landet som henger lengst etter. Men noe er på gang. Atle sier at blant annet at det er dialog med kraftverkene om å bedre situasjonen for ålen slik at flere kan komme seg trykt opp i elvene forbi demninger som unge for å finne sitt habitat. og flere voksne kan slippe gjennom kraftverkene på vei ned elvene. og komme seg trykt ut i Atlanterhavet og til gyteplassen i Sargassohavet.
Til slutt så fikk vi en innføring i gamle og nye redskaper for å fiske ål. En stor takk til Atle for en spennende innføring i ålens liv på Sørlandet.
