Den digitale transformasjonen
Tirsdag 17.1 hadde vi besøk av en engasjert sjefredaktør i Agderposten, Katrine Lia. Hun er Agderpostens første kvinnelige sjefredaktør og har mange års erfaring fra mediebransjen. Hun snakket om den digitale transformasjonen som avisen har jobbet med de seneste årene og hvordan de har måtte endre tenkemåten for å beholde sin posisjon.
Medielandskapet har endret seg
Den digitale endringen har vært og er stor, ikke minst i avis – og mediebransjen. På ganske få år har avisene gått fra å utgi nyheter en gang i døgnet på papir, til å måtte publisere nyheter i mange ulike digitale kanaler og medier samtidig og kanskje hele døgnet rundt.
Før konkurrerte de gjerne med andre aviser og tradisjonelle mediebedrifter om lesere. Nå konkurrerer de i tillegg med et utall av aktører om oppmerksomheten, ikke minst sosiale medier. De unge i dag har en annerledes måte å tilegne seg nyheter på. De leser nettaviser og sosiale medier.
Inntektsmodellene har også endrer seg
Tradisjonelt så har driften blitt finansiert ved hjelp av abonnements - og annonseinntekter fra papiravisen. Dette har endret seg over tid. Større deler av inntekten kommer nå fra den digitale avisen på nett og mobil. Og inntekter må være til stede for å kunne produsere god journalistikk. Det kreves i dag mer fleksible løsninger for å få kunder til å betale for godt redaksjonelt innhold og digitale annonseløsninger som fungerer bra for annonsørene.
Kampen om leserne er skjerpende
Det jobbes på mange fronter for å få flere lesere over på digitale plattformer. Det jobbes med digital innsikt, forsøke å få så god oversikt som mulig hva de leser og hvordan de leser. Hva de klikker på og hvilke innhold de er interessert i. Alle saker blir ”veiet og målt” og redaksjonen opererer med ”Gullsaker” For at en sak skal få gullstatus så må den ha minst 10 000 sidevisninger og blitt lest i Minimum ett minutt.
Nyheter tilgjengelig hele døgnet på mobilen
Hvordan skal vi nå de unge?
De yngre leserne i dag finner nyheter på mange ulike måter. Fra TV, fra ulike sider på nettet og ikke minst gjennom ulike sosiale medier fremfor å abonnere på avisen. Risikoen for feilinformasjon og i verste fall ”fake news” er stor, noe som er svært negativt i forhold til demokratiet på litt sikt. For å demme opp for denne utviklingen er svaret sannferdig, god og relevant journalistikk som treffer de unge, sier Kathrine. De unge er et viktig satsningsområde, dette er fremtidens lesere.
Skal være det de andre ikke er – lokalt innhold er gull
”Hva kan Agderposten være som ikke de andre er” har vært spørsmålet når de har jobbet med strategien. Jo, de kan være lokale. Med dette menes at eksempelvis når Marthe Olsbu er ute og vinner de store mesterskapene så har ikke de ikke resurser anledning til å være der på samme måte som de store, riksdekkende mediene. Men ingen andre har så stor forutsetning som Agderposten til å lage en mer lokal vinkling på suksessen til Marthe. Dette gjelder på alle områder. De satser på å være lokale for sine kjernelesere og har dette med seg i tankene hver dag når de lager nyhetene våre.
For å være enda mere relevante for leserne og nye lesere satser de også på en del fokusområder som barn og oppvekst, live sendinger, podkast, fotball og systematisk jobbing med egensaker. Sistnevnte skaper alltid stort engasjement blant leserne.
Stordriftsfordeler med å være endel av Polaris Media
Det å drive og utvikle en mediebedrift i dag er komplisert og krever mye resurser teknologisk. Agderposten, som tidligere var en stor familieeid virksomhet. I 2020 kom Polaris Media inn på eiersiden. De eier og driver over 40 aviser i Norge og 11 i Sverige. At eierne er store, har resurser og kompetanse kommer Agderposten til gode i tiden som kommer for å kunne utvikle produktet på alle mulige måter.
En brytningstid. Mange av de eldre leserne sverger fortsatt til papiravisen men de fleste nye abonnenter velger nettavisen.
Takk til Katrine Lia for et interessant foredrag